INNHOLD

Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Kapittel I Innledende bestemmelser
    § 1. Formål
    § 2. Virkeområde
    § 3. Definisjoner

Kapittel II Alminnelige bestemmelser
    § 4. Ansvar. Internkontroll
    § 5. Krav til lokaler og melding/godkjenning av disse
    § 6. Krav til utstyr
    § 7. Generelle krav til utøvelsen

Kapittel III Administrative bestemmelser
    § 8. Tilsyn og virkemidler
    § 9. Dispensasjon
    § 10. Straff
    § 11. Klage over vedtak
    § 12. Ikrafttredelse m.v.

Merknader til de enkelte paragrafer i forskriften

Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 6. mai 1998 med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1 siste ledd jf første ledd pkt. e) og lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-1 andre ledd og § 4a-4 andre ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF).
Endringer: Endret ved forskrifter 1 sep 2003 nr. 1111, 12 feb 2004 nr. 404, 17 des 2009 nr. 1721.

Kapittel I Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

       Forskriften har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer ved virksomhet som omfattes av § 2.

§ 2. Virkeområde

       Forskriften gjelder for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet med videre. Forskriften gjelder også for annen virksomhet som medfører penetrering og destruering av hud som for eksempel svimerking og arring. Virksomhet som drives i medisinsk øyemed, herunder akupunktur, omfattes ikke.

§ 3. Definisjoner

       Med følgende uttrykk i denne forskriften forstås:

Frisørvirksomhet: All behandling og pleie av hår, også barbering.

Hudpleie: Behandling av hud eller negler med preparater, instrumenter eller apparatur, herunder solarier, samt hårfjerning og massasje.

Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.

Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing).

Desinfeksjon: Fjerning eller uskadeliggjøring av sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Sterilisering: Fullstendig utrydding av alle mikroorganismer på en gjenstand, inklusive sporeformer fra bakterier.

Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.

Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer.

Kapittel II Alminnelige bestemmelser

§ 4. Ansvar. Internkontroll

       Den som eier eller driver virksomhet som omfattes av § 2, plikter å sørge for at bestemmelsene i forskriften overholdes, slik at virksomheten drives på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer.

       For å sikre at forskriften etterleves skal virksomheter som omfattes av forskriften, fra 1. januar 2000, føre internkontroll og etablere internkontrollsystem. Internkontrollsystemet skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndigheten.

       Vedkommende skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir i medhold av § 8.

§ 5. Krav til lokaler og melding/godkjenning av disse

       Lokalene skal være utformet, innredet og utstyrt på en slik måte at rengjøring, desinfeksjon/sterilisering og oppbevaring av utstyr kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer.

       Lokalene skal ikke benyttes til annen virksomhet eller aktivitet som kan innebære en hygienisk risiko, og kan heller ikke lånes eller leies ut til slik virksomhet. Innredningen og utstyret skal tilpasses omfanget og arten av virksomheten, samt hvor mange personer som oppholder seg i lokalene.

       Lokaler som skal benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet skal tilfredsstille kravene i første og annet ledd og meldes til kommunestyret før de tas i bruk. Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal tilfredsstille kravene i første og andre ledd og være godkjent av kommunestyret før de tas i bruk. Det samme gjelder når igangværende virksomhet skifter eier og ved større ominnredninger.

       Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjent lokale.

       For søknad om godkjenning av lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være tre måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for godkjenning av slike lokaler.

§ 6. Krav til utstyr

       Utstyr som benyttes til virksomhet som omfattes av § 2, skal før bruk være behandlet på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer.

       Arbeidsredskap og annet utstyr som brukes i behandlingen av kunder skal være rengjort. Flergangsutstyr som har vært tilsølt med blod, skal desinfiseres før det nyttes på en ny kunde. Utstyr som benyttes ved penetrering av hudens overflate eller slimhinner skal være sterilt.

       Stikkende og skjærende redskaper og brukt blodforurenset utstyr skal samles opp i særskilte beholdere og bortskaffes på en hygienisk tilfredsstillende måte.

§ 7. Generelle krav til utøvelsen

       Virksomhet som omfattes av § 2 skal utøves på en hygienisk tilfredsstillende måte med sikte på å hindre at overføring av smittsomme sykdommer kan finne sted.

       Den som utøver virksomheten plikter å gi informasjon til tjenestemottaker om risikoen for infeksjoner, blødninger, allergiske reaksjoner og liknende. Utøveren skal forsikre seg om at tjenestemottaker forstår hva tjenesten innebærer.

       Utøveren skal spørre kunden om det er forhold som kan gi økt fare for smitte og som kan begrunne utvidede hygieniske tiltak. Utøveren skal avstå fra behandling hvis han blir kjent med forhold hos kunden som kan gi særskilt fare for smitte.

       Ved virksomhet som medfører penetrering av hud eller slimhinner skal huden eller slimhinnene desinfiseres på forhånd.

Kapittel III Administrative bestemmelser

§ 8. Tilsyn og virkemidler

       Kommunestyret fører tilsyn med at forskriften overholdes.

       Kommunestyret kan foreta granskning, retting, stansning og ilegge tvangsmulkt i samsvar med lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene §§ 4a-7 til 4a-10.

       Dersom vilkårene i § 5 ikke overholdes, kan godkjenningen trekkes tilbake.

§ 9. Dispensasjon

       Dersom det i særlige tilfelle vil virke urimelig å følge bestemmelsene i denne forskrift, kan tilsynsmyndigheten etter søknad gi dispensasjon.

       Ved vurderingen av hva som vil virke urimelig, skal det blant annet legges vekt på om økonomiske eller tekniske grunner gjør det særskilt vanskelig å etterleve forskriften.

       Tilsynsmyndigheten kan sette vilkår for dispensasjonen. Dersom vilkårene ikke etterleves, kan dispensasjonen falle bort.

§ 10. Straff

       Overtredelse av forskriften eller vedtak truffet med hjemmel i forskriften straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder i samsvar med lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-11 og lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 8-1, dersom ikke strengere straffebestemmelse i smittevernloven kommer til anvendelse.

§ 11. Klage over vedtak

       Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunestyret etter denne forskrift, jf lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-12.

§ 12. Ikrafttredelse m.v.

       Denne forskriften trer i kraft 1. juli 1998.

       Samtidig oppheves forskrifter av 14. mai 1965 nr. 1 for friser-/barber- og skjønnhetspleiesalonger. Dessuten oppheves følgende rundskriv:

       Virksomhet som er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskrift, må søke om godkjenning av lokalene senest innen 1. januar 2000, jf § 5.

Merknader til de enkelte paragrafer i forskriften

       I store trekk er forskriften en videreføring og oppdatering av tidligere bestemmelser - jf. forskrifter for friser-/barber- og skjønnhetspleiesalonger, rundskriv nr. 34/65 H.dir. 5. Dette rundskrivet oppheves ved fastsettelsen av den nye forskriften. Nytt i denne er at tatoverings- og hulltakingsvirksomhet med videre er tatt med. Det er også nytt at man ikke krever rutinemessig desinfeksjon av flergangsutstyr i frisørsalonger. Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning. Forskrift og veiledning bør sees i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Til § 1 Formål

       Forskriftens virkeområde er virksomheter hvor behandler og gjenstander kommer i nær berøring med mange personer. Det er derfor fare for at mikroorganismer overføres mellom personer og forårsaker sykdom. Forskriften har som formål å hindre dette, slik at kundene kan føle seg trygge på at smitte ikke overføres. Man skal forebygge overføring av smittsomme sykdommer, det vil si at man sørger for hygienerutiner som sikrer at smitterisikoen reduseres til et minimum. « Hygiene » er blant annet renhold av lokaler og gjenstander, ventilasjon og rutiner for behandlingen.

       Nye behov og ønsker melder seg hos publikum og ny teknologi tas i bruk i økende utstrekning, noe som kan skape nye muligheter for smitteoverføring. Helsemyndighetene må gjøre seg kjent med dette og være rede til å håndtere nye situasjoner. Hjemmelsgrunnlaget for å gripe inn vil i alle tilfelle foreligge gjennom smittevernloven, kommunehelsetjenesteloven og denne forskriften.

Til § 2 Virkeområde

       « Penetrering av hud » er gjennomhulling av huden. Destruering av hud skjer blant annet ved svimerking og arring. Andre teknikker vil også omfattes. Avgjørende er om de innebærer gjennomhulling eller dyptgripende skading av huden. Akupunktur innebærer penetrering av hud, men akupunktur som er ledd i medisinsk behandling er uttrykkelig unntatt fra forskriften.

       Medisinsk virksomhet omfattes av annen lovgivning og reguleres derfor ikke i denne forskriften.

       Amputasjon av ytre fingerledd, såkalt stumping, er forbudt etter helseprofesjonslovgivningen og omfattes derfor ikke av denne forskriften.

Til § 3 Definisjoner

Frisørvirksomhet: Omfatter også farging av vipper og øyenbryn.

Hudpleie: Omfatter for eksempel håndpleie (manikyr), fotpleie (pedikyr) og alle slags metoder for hårfjerning, for eksempel voksing og elektrolyse. Massasje i denne forskriftens forstand omfatter for eksempel aromaterapi og soneterapi, men omfatter ikke massasje som ledd i medisinsk behandling. Det er viktig å merke seg at solarier går inn under begrepet hudpleie. Det er kun hygienen ved solarier som reguleres i forskriften, og ikke kvaliteten ved behandlingen, som for eksempel styrken i lysrørene. Strålevernlovgivningen, herunder regler om styrken i lysrør er under revisjon og vil regulere spørsmålet om tilsyn med dette.

Tatovering: Omfatter all tatoveringsvirksomhet, uansett teknikk.

Til § 4 Ansvar. Internkontrollsystem

       Virksomheten skal drives på en hygienisk tilfredsstillende måte. Dette er hele forskriftens utgangspunkt. De mer detaljerte bestemmelsene i forskriften for øvrig er en presisering av dette kravet.

       Den som eier eller driver virksomhet som omfattes av § 2, skal påse at det er etablert et internkontrollsystem. Hensikten med internkontrollsystemet er å dokumentere oppfyllelsen av forskriftens grunnleggende krav om at virksomheten skal drives på en hygienisk tilfredsstillende måte. Kravet til dokumentasjon innebærer at de hygieniske rutinene må nedfelles skriftlig. Dette må være rutiner som faktisk ligger til grunn for driften av virksomheten. Når rutinene nedfelles skriftlig, blir kommunens tilsyn enklere å gjennomføre. Kommunen kan da føre tilsyn både med dokumentasjonen og den praktiske gjennomføringen av rutinene. Det er også en fordel at den som eier eller driver virksomheten, må gjennomarbeide sine rutiner grundig for å lage dokumentasjonen.

       « Hygienisk tilfredsstillende » er et relativt begrep; Det stilles strengere krav hvor smitterisikoen er stor enn hvor den er forholdsvis mindre. For eksempel er kravene strengere ved virksomheter hvor huden penetreres regelmessig, som ved tatovering, enn hvor dette kun skjer leilighetsvis, som ved frisørvirksomhet. Det vil også stilles strengere krav hvor antallet kunder eller ansatte er høyt. Kravene til internkontrollsystem tilpasses med andre ord den enkelte virksomhetens størrelse og art, slik at det ikke stilles like store krav til internkontrollsystemet for små virksomheter som for større virksomheter. Det vil for eksempel stilles lavere krav til en frisør som driver alene med et begrenset antall kunder enn til et fellesskap av tatoverere med mange kunder.

       Et internkontrollsystem vil for eksempel inneholde en beskrivelse av rutiner for gulvvask; Hvor ofte og hvordan skal det rengjøres - med tørrmopp eller med vanlig såpe og kost? Hvordan skal desinfisering av utstyr foregå? Hvilket desinfeksjonsmiddel skal anvendes, hvordan skal utstyret oppbevares etter desinfiseringen? Hvor ofte skal man vaske hendene? og så videre.

       Dersom ansvaret ikke overholdes, kan kommunestyret nekte godkjenning, kreve retting eller stansning, ilegge tvangsmulkt eller kreve straff, jf forskriftens §§ 8-10.

Til § 5 Krav til lokaler og melding/godkjenning av disse

       Forskriften stiller som vilkår at lokaler som skal nyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet som forskriften omfatter, skal være godkjent av kommunestyret. Det er bare virksomhetens lokaler som skal godkjennes. Virksomheten som sådan er ikke gjenstand for godkjenning, slik at det ikke er noen form for kvalitetssikring av det faglige innholdet ved det arbeidet som utføres. Frisør- og hudpleievirksomhet har meldeplikt til kommunen. Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloven til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. også kommunehelsetjenesteloven § 4a-3.

       Det er viktig å merke seg at melding/godkjenning skal foreligge før lokalene tas i bruk. Videre skal melding sendes/godkjenning innhentes når igangværende virksomhet skifter eier eller det er foretatt større ominnredninger.

       Kravet om godkjenning forutsetter at det sendes inn en søknad. Vedrørende krav til melding vises det til merknadene til forskrift om miljørettet helsevern § 14 og Veileder i miljørettet helsevern punkt 3.12.

       Det kan ikke drives utstrakt salgsvirksomhet i lokalene. Hvor grensen skal settes, beror på en hygienisk vurdering i det enkelte tilfellet. Lokalene kan heller ikke leies eller lånes ut utenom egen arbeidstid til person som driver annen virksomhet som ikke er omfattet av forskriften her, eller som må oppfylle tilsvarende hygienekrav etter annen bestemmelse.

       Dersom behandlingen av meldinger og godkjenningsmyndigheten er delegert i kommunen, vil det vanligvis være kommunelegen og teknisk etat som får slike søknader til behandling. De må foreta en vurdering av om lokalene er bygget, innredet, utstyrt med faste installasjoner og ventilert slik at virksomheten kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte.

       Det står i forskriften § 5 andre ledd andre punktum at innredningen og utstyret skal tilpasses omfanget og arten av virksomheten, samt hvor mange personer som oppholder seg i lokalene. Hvor streng man skal være i det enkelte tilfelle, vil altså bero på et skjønn.

       Ved vurderingen av om en virksomhet skal få godkjenning, skal kommunen legge vekt på om byggemåte og materialbruk er slik at renhold kan skje på skikkelig vis. Lokalene må være innrettet slik at rengjøring og desinfeksjon av utstyr kan foretas uten at andre aktiviteter virker forstyrrende og at slike prosedyrer kan utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte. For eksempel bør lokalet være utformet slik at kundene ikke behøver å gå gjennom behandlingsrommet for å komme til venterommet. Videre må det finnes tilstrekkelig med oppbevaringsmuligheter for bruksferdig utstyr. Lokalene bør i alminnelighet ha varmtvannsopplegg og toalett med håndvask, såpedispenser og engangshåndklær for ansatte med adgang for kunder. Som hovedregel bør ikke toalett deles med andre næringsdrivende i samme bygning. For større virksomheter der tallet på ansatte og kunder som samtidig oppholder seg i lokalene oftest er høyt, bør det være særskilt toalett for kunder.

       Dersom melding fra meldepliktige virksomheter avdekker forhold som gjør at forskriftens krav til helsemessig forsvarlig drift ikke etterleves, kan kommunestyret gi pålegg i medhold av forskriften § 8 jf. kommunehelsetjenesteloven § 4a-7, § 4a-8, § 4a-9 og § 4a-10 før oppstart og utvidelse eller endring av virksomheten. Om kommunestyrets myndighet etter at godkjenning er gitt, se kommentarer til forskriftens § 8.

       Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet som nevnt i § 2 kan bare utøves i godkjent lokale. Dette innebærer at slik virksomhet ikke kan drives utendørs eller ved omreisende virksomhet. For eksempel kan ikke tatovering utøves ved omreisende tivolier. Når det er gode grunner for det, kan det eventuelt gis dispensasjon etter § 8.

       Den som eier eller driver virksomhet som omfattes av forskriften, må selvsagt også rette seg etter pålegg fra annet myndighetsorgan, for eksempel arbeidstilsynet, brannvesenet med flere.

       Bestemmelsen ble endret av Helsedepartementet 12. februar 2004. Tidligere skulle alle virksomheter som faller under forskriften godkjennes. Endringen innebar at godkjenningsplikten for lokaler som benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet blir erstattet av en meldeplikt. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet vil fortsatt måtte godkjennes. Frisører og/eller hudpleievirksomheter som utfører såkalt enkel hulltaking/« hull i ørene » vil regnes som hulltakingsvirksomheter og må fortsatt godkjennes.

Til § 6 Krav til utstyr

       I § 6 om utstyr heter det i første ledd at utstyr som benyttes til frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal være behandlet på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Hva som menes med hygienisk tilfredsstillende, skal konkretiseres nærmere i det følgende:

Metoder for hygienisk tilfredsstillende behandling av utstyr

       Smittestoff skal fjernes fra arbeidsredskap og annet utstyr som brukes i behandlingen av kunder. Dette er en prosess som kan skje i tre trinn: Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering.

       Rengjøring og desinfeksjon er metoder som alle virksomheter kan beherske og som i de fleste tilfeller er tilstrekkelig. Sterilisering derimot, krever utstyr og fagkunnskap som det ikke kan forlanges at alle virksomheter som omfattes av forskriften, har. For visse prosedyrer må det imidlertid kreves sterilt utstyr.

Bruk av sterilt engangsutstyr

       Når det kreves at utstyr skal være sterilt, betyr dette at alle mikroorganismer skal være fullstendig fjernet fra vedkommende arbeidsredskap, inklusive sporeformer fra bakterier.

       Et slikt krav stilles til alt utstyr som brukes når huden eller slimhinner penetreres, det vil si ved hullstikking i huden eller slimhinner og liknende, og ellers når risikoen for å skade huden eller slimhinner ved uhell er til stede. Dette betyr at som hovedregel skal sterilt engangsutstyr nyttes ved slik virksomhet.

       Sterilt engangsutstyr fremstilles og steriliseres industrielt. Stadig flere produkter til forskjellig bruk kommer på markedet. Mange foretrekker sterilt engangsutstyr når slikt er tilgjengelig tatt i betraktning tidsbruk og andre omkostninger som medgår til rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av flergangsutstyr.

Bruk av flergangsutstyr

       Det kreves at flergangsutstyr som brukes til penetrering av huden eller slimhinner skal være omhyggelig rengjort og sterilisert før det nyttes på en ny kunde. Annet utstyr rengjøres etter hver kunde og desinfiseres hvis det er blodtilsølt.

Spesielt om de enkelte virksomheter

Tilsyn med utstyr

       Kommunestyret skal som ledd i sitt tilsyn med virksomheter som omfattes av forskriften, påse at utstyr behandles på en slik måte at smitteoverføring forebygges og i samsvar med hva som er nevnt her.

Bortskaffing av avfall

       Stikkende og skjærende redskaper og brukt blodforurenset utstyr skal samles opp i særskilte beholdere. Disse beholderne må tåle trykk og slag, uten at stikkende gjenstander kan trenge gjennom dem. Beholderne må holdes lukket. Ytterligere veiledning for bortskaffing av avfall kan gis av kommunelegen.

       Finner kommunestyret at behandlingen av utstyr ikke er tilfredsstillende, kan det kreve forholdene rettet, eventuelt forby fortsatt virksomhet inntil forholdene er rettet. Se kommentarer til § 8.

Til § 7 Generelle krav til utøvelsen

       I det følgende omtales en del smittemuligheter og smittsomme sykdommer som de aktuelle virksomhetene særlig må verne seg mot.

Blodsmitte

       For at overføring av smitte skal finne sted, må smitteførende blod fra en person trenge inn i kroppen hos en annen ved stikk eller kutt, eller ved kontakt med beskadiget hud eller slimhinne. Dette kan skje via instrumenter til flergangsbruk når disse ikke er tilfredsstillende rengjort og desinfisert mellom hver gang de brukes på en kunde. Dette kan også skje hvis en arbeidstaker er bærer av et smittestoff i sitt blod og ved uhell skjærer eller kutter seg. Slikt blod kan da ved uhell komme på instrumenter eller i kutt og sår i huden eller slimhinner hos kunden.

       Aktuelle smittestoff er hepatitt B-, C- og D-virus (smittestoffer som gir smittsom gulsot). Videre må man være på vakt overfor overføring av HIV-virus.

       Risikoen for overføring gjennom blodsmitte anses størst ved tatovering. Hepatitt B-smitte og også HIV-smitte kan finne sted ved tatovering. Risikoen foreligger også ved hulltaking i ører og andre kroppsdeler. Videre kan det ved uhell oppstå stikk- eller skjæreskader både ved barbering, neglepleie og fotpleie slik at smitteførende blod kan forurense arbeidsredskap og smittestoff bli overført, hvis ikke arbeidsredskapet rengjøres og desinfiseres.

Hudinfeksjoner

       Hudinfeksjoner kan oppstå når hudoverflaten skades, for eksempel ved hårdhendt behandling med arbeidsredskap eller ved uhell, og når det stikkes hull i huden. Bakterier fra hudoverflaten eller fra urene arbeidsredskap kan da trenge ned i de dypere lag av huden og gi infeksjon.

       Aktuelle smittestoff er gule stafylokokker som finnes på huden over hele kroppen hos de fleste mennesker. Sjeldnere, men langt mer alvorlig er infeksjon med gruppe A streptokokker (GAS streptokokker). Også tarmbakterier kan gi hudinfeksjoner ved behandling av huden nær endetarmsåpningen og nedover bena.

       Som for blodsmitte anses risikoen for hudinfeksjoner å være størst ved tatovering og ved hulltaking dersom utøveren unnlater å foreta en grundig huddesinfeksjon på forhånd eller bruker usterilt utstyr.

Andre infeksjoner

       Man vil også kunne få overført andre smittestoff som for eksempel sopp- og vortevirus når naken hud kommer i kontakt med underlag som er forurenset på grunn av mangelfullt renhold i lokalene. Hodelus eller luseegg kan overføres fra en kunde til en annen hvis ikke kammer såpevaskes og rengjøres godt.

Hygienisk tilfredsstillende måte

       I § 7 første ledd heter det at virksomhet som omfattes av § 2 skal utøves på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Hva som menes med « hygienisk tilfredsstillende måte » skal omtales nærmere:

       Utøveren skal være nøye med sin personlige hygiene, ha rent arbeidstøy og bruke engangshansker ved alle prosedyrer der huden eller slimhinner til kunden penetreres og det kan komme blødning, og ellers hvis han eller hun har mindre rifter eller sår på hendene.

       Utøveren skal avstå fra behandling når han eller hun forstår at tjenestemottaker ikke er frisk. Ved hudpleie skal utøveren være særlig varsom med å behandle hud med eksem eller sårdannelser hvor bakteriefloraen kan være rikelig. Kunden bør tilrås å søke lege for sin lidelse og eventuelt få klarsignal fra denne.

       Hvis utøveren har sår eller hudinfeksjoner som kan medføre fare for overføring av smittestoff til kunden, skal han/hun avstå fra å behandle kunden.

       Tatovering må bare utføres på hud som er helt frisk, det vil si uten sårdannelser, utslett, eksem eller liknende som kan inneholde store mengder bakterier. Det advares mot tatovering ved diabetes, da det ofte finnes en massiv forekomst av gule stafylokokker på huden. Det advares mot å tatovere personer med nedsatt immunforsvar.

Huddesinfeksjon

       Ved prosedyrer hvor huden penetreres, det vil si at det stikkes hull i huden, skal huden desinfiseres på forhånd. Dette gjøres for å unngå at bakterier på hudoverflaten, for eksempel gule stafylokokker, blir ført inn i hudens dypere lag hvor de kan fremkalle infeksjon. Det bør brukes egnet desinfeksjonsmiddel.

       Kommunestyret skal som ledd i sitt tilsyn påse at selve utøvelsen av en virksomhet som omfattes av forskriften, foregår på en hygienisk tilfredsstillende måte med sikte på å hindre at overføring av smittsomme sykdommer kan finne sted. Kommunestyret kan kreve forholdene rettet, eventuelt forby fortsatt virksomhet til forholdene er rettet dersom den finner at utøvelsen ikke tilfredsstiller slike krav.

Til § 8 Tilsyn, virkemidler og dispensasjon

       I forskriften er behandling av meldinger, godkjenningsansvar, tilsynsansvar med videre lagt direkte til kommunestyret. Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig grad selv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse en bestemt oppgave. Kommunestyret kan delegere sin myndighet til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. også kommunehelsetjenesteloven § 4a-3.

       Eventuell delegasjon forutsettes å skje til et organ med kompetanse i forhold til disse bestemmelsene, forskriftens formål og virkeområde. Tilsynsmyndigheten fatter også de vedtak som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse.

       I forbindelse med bruk av virkemidler etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene vises det til de vilkår som følger direkte av den enkelte lovbestemmelse.

       Tilsyn etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven vil skje parallelt med tilsyn etter denne forskriften.

Til § 9 Dispensasjon

       Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 40 fastsetter at en forskrift ikke kan fravikes av et forvaltningsorgan med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon bør være tidsavgrenset og skal være forbeholdt de særskilte og enkeltstående tilfeller. Det bør ikke dispenseres fra krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikke dispenseres fra større deler av forskriften samlet.

Databasen sist oppdatert 1. mars 2010